Jan-Eriks historie om hvordan han meldte seg på en klinisk studie

Hanna Wallström
juli 29, 2026

"Det kan jo hjelpe en selv å prøve et nytt legemiddel i en klinisk studie, samtidig som det kan hjelpe mange andre. Man er jo litt egoistisk, selvfølgelig, men man ønsker fortsatt å være til hjelp for andre. Dessuten koster det ingenting å delta, og jeg har ingenting imot å være forskningsdeltaker"

~ Jan-Erik, 72 år

Hans erfaring i seks øyeblikk

"Jeg søkte på nettet, og jeg tror det var på Facebook jeg fant påmeldingen. Jeg sendte inn en interesseanmelding, og deretter ringte en sykepleier fra Fellesskap for medisinsk forskning. Jeg ble intervjuet og fikk komme til den fysiske klinikken i Lund. Jeg kvalifiserte ikke til studien fordi de mente at jeg var for frisk."

"Sykepleieren jeg hadde kontakt med, var veldig hyggelig. Vi kunne spøke litt under telefonsamtalen og snakke sammen som to helt vanlige mennesker. Det var en lett og positiv tone gjennom hele samtalen. Det føltes mye hyggeligere enn en vanlig samtale med en lege, og for meg er det viktig at man kan spøke med hverandre. Jeg er en glad og munter person."

"Jeg har svært gode erfaringer fra hele prosessen, helt fra starten da sykepleieren ringte meg. Da jeg senere kom til sykehuset, tok sykepleierne der godt vare på meg. De tok blodprøver, gjennomførte tester og undersøkte helsen min. Der kunne de bekrefte at jeg har KOLS."

"Det er viktig at det finnes mye informasjon om studien, slik at man får vite hva som skal testes, hvordan behandlingen fungerer, og hva hensikten med den er. Dette fikk jeg informasjon om under undersøkelsen på klinikken. Jeg fikk vite hvordan det var å delta, og hvorfor studien ble gjennomført. Jeg kom ikke med i studien, men prosessen har likevel gitt meg innsikt i behandlingen."

"Jeg ser ingen problemer med å delta i en klinisk studie, så lenge man ikke blir gitt noe tull. Jeg har heller ingen problemer med å få placebo, for man får uansett komme til legen hver måned."

"Det er mange positive sider ved klinisk forskning, og jeg har ingenting imot å delta. Når jeg får god informasjon, føler jeg meg trygg på å fortsette. Man ønsker jo også å få vite resultatene når man har vært med i en studie."

Mer om Jan-Erik

Jan-Erik oppdaget Fellesskap for medisinsk forskning via Facebook og ser deltakelse i kliniske studier som en mulighet til både å hjelpe seg selv og andre med samme sykdom. Selv om han til slutt ikke kunne delta i KOLS-studien, ser han likevel positivt på erfaringen. Til tross for KOLS har han det fortsatt bra, har sluttet å røyke og lever et aktivt liv, blant annet som glassmester og ved å leke med barnebarna.

Jan-Erik setter pris på den personlige og vennlige oppfølgingen fra sykepleierne i Fellesskap for medisinsk forskning, og han verdsetter tydelig informasjon om studier og behandlinger. Han er positiv til forskning, ønsker å bidra til utviklingen av nye behandlinger og fremhever at deltakelse kan gi både innsikt og trygghet.

Har du lyst til å dele historien din?

Din erfaring kan inspirere andre